Page 27

165385 DM 4

En berømt oppdagers danske bedrifter Boken kaster også lys over norsk forlagshistorie. Det viser seg at novellesamlingene The Return of Sherlock Holmes (1905) og His Last Bow (1917) ikke utkom i Danmark da de var nye, for det norske Aschehoug mente seg å ha rettigheter til dem i begge land. Jeg kan for øvrig bekrefte at Lauridsens antagelse at den norske oversetter Elisabeth Brochmann fikk prøvetrykk av Doyles bøker; jeg har i mitt eie et korrektureksemplar av den historiske roman Uncle Bernac (1898) som Doyle selv har gjennomgått, og som har tilhørt henne. Strengt tatt er Sherlock Holmes i Danmark egentlig to bøker. Den første er hva tittelen lover; den andre er en beskrivelse og analyse av det nyeste Holmes-fenomen – de to Guy Ritchie-blockbustere, og TV-seriene ”Elementary” og ”Sherlock”, og ikke minst den formidable aktivitet særlig sistnevnte har generert på sosiale medier, hvorved Holmes er blitt et ikon for unge generasjoner – et internasjonalt mer enn et særdansk fenomen, selv om boken spesielt redegjør for resepsjonen i Danmark. I en bok med en slik tittel ville man kanskje ha ventet noe mer om den danske selskapsvirksomhet rundt Holmes, fra Storm P. til dagens Sherlock Holmes Klubben, hvor både Lauridsen og jeg har den glede å være medlemmer. Hvor går forbindelsen, om noen, fra disse klubbene til dagens Baker Street Babes og Cumberbitches i nettverdenen? Men når så er sagt: Undertegnede leser ville ikke unnvært noe av alt Palle Schantz Lauridsen har å berette; han er den sanne, kunnskapsrike entusiast for hvem trivialiteter er et ukjent begrep. Noen gjentagelser, som avslører at deler av boken er blitt til som uavhengige artikler, kunne vært ryddet av veien – for eksempel fortelles den samme historie om Andrea Plunkett, om enn i litt ulike ordelag, på to på hverandre følgende sider. Men av faktafeil har jeg bare funnet én, og den har nok skjedd i hastverket: Peter Cushing gjorde 16 TV-episoder som Holmes, ikke 19. Alt i alt er Sherlock Holmes i Danmark et verk det står respekt av, og som både de spesielt og de generelt interesserte leser med glede og utbytte. DANSKE MUSEER 4/14 27 institusjoner som tar vare på vår fortid så vel som nåtid. Et stort flertall av historiene ble trykt i dagblader, gjerne som utklippsføljetonger, hvor sidene altså kunne klippes ut, brettes sammen og til slutt bindes inn til en bok. I flere tilfeller ble også satsen fra avisene brukt til å trykke egne bokutgivelser. Et interessant lys over datidens presse kastes blant annet av det faktum at de aviser, bøker og skrifter som henvendte seg til det ”dannede” publikum ble trykt i antikva, altså latinsk skrift, mens de beregnet på almuen fortsatte å bruke den gotiske fraktur til inn i det 20. århundre. En annen bemerkelsesverdig detalj er at de sosialdemokratiske aviser var ivrigst til å publisere Holmes-fortellingene, ja, ”nogle av dem tæppebombede læserne med ham.” Lauridsens undersøkelser viser at interessen for Holmes, som opprinnelig lå på det jevne, fikk kraftig skyvehjelp i 1900-tallet første tiår av flere faktorer, som utgivelsen i 1902 av den første Holmes-historie fra Doyle på åtte år, Baskervilles Hund, i tre konkurrerende oversettelser, av apokryfe 25-øreshefter produsert i Tyskland, et format som skapte moralsk panikk i Danmark, så vel som Sverige og Norge, og selvsagt Nordisk Films serie, utsendt 1908–1911. Men, og dette var ganske nytt for meg: Den fremste årsak til at detektiven etter århundreskiftet for alvor ble utbredt blant både høy og lav var det folkelige teater. Det er ganske glemt nå, i hvilken grad teatret var et dominerende underholdningstilbud, den gang da filmen var i sin barndom, og elektroniske medier ikke fantes. Sherlock Holmes fikk sitt gjennombrudd på scenen i 1899, med amerikanerens William Gillettes skuespill, hvor han selv spilte tittelrollen. Dansken Walter Christmas så det, visst nok i New York, og skrev sin egen versjon, mer eller mindre et plagiat, et ”Folkeskuespil” som så ble fremført for fulle hus over det ganske Danmark, i alt fra 1200 seters teaterpalasser til fjeleboder, med musikalsk følge av alt fra stort orkester til piano. Det var denne teatrets Holmes som inspirerte Nordisk Film til deres produksjoner, mer enn Doyles historier. Af Nils Nordberg, radioteaterproducent og dramaturg, NKR Verdens mest berømte litterære skikkelse er dansk: Hamlet. Men den nest mest berømte (eller er det omvendt?), Sherlock Holmes, har også en dansk historie. Ja, han har så menn vært hovedkarakteren i 12 danske filmer, vist i mange land, til og med i USA. Det har man for så vidt visst. Men Holmes’ danske historie inneholder langt mer, ting man slett ikke visste. Dette har Palle Schantz Lauridsen nå bragt for dagen. Sherlockianerne, dette forunderlige globale søskenskap av Holmes-entusiaster, er selvsagt interessert i alt som har med me- sterdetektiven fra Baker Street å gjøre. Og man kan umiddelbart tro at Schantz Lauridsens Sherlock Holmes i Danmark først og fremst henvender seg til denne snevre om enn tallrike krets. Men så er faktisk ikke tilfelle. Ved å forfølge sitt tem, introduksjonen og utbredelsen av Sherlock Holmes historiene i Danmark, gir Schantz Lauridsen en bred kultur-, medie-, publikasjons og resepsjonshistorie, fra 1891 og utgivelsen av The Sign of Four som føljetong i Aarhus Stiftstidende, med tittelen Det mystiske Tegn, til våre dager. Schantz Lauridsen og hans hjelpere har utført en imponerende jobb med å dokumentere alle hånde utgivelser av Holmes fortellingene i blad- og bokform under de følgende år. Enkelt kan det ikke ha vært – det er ikke uten videre gitt at ”Kvindelist”, ”En konges bryderier”, ”Irene Adler”, ”En Hofskandale” og ”En snu Kvinde” er én og samme historie, ”A Scandal in Bohemia”. At det var et omfattende arbeide kan man se av henvisningene til alle de samlinger, private som offentlige, arkiver og museer, i inn- og utland, som har bistått med å fremskaffe alt det materiale som har gjort det mulig å skrive boken. Og leseren føler behov for å slutte seg til hans takk. Historieløshet er dessverre i ferd med å bli like alminnelig som snue, og vi trenger mer enn noen gang Anmeldelse


165385 DM 4
To see the actual publication please follow the link above